Harde bud for dagens bohemer

Vi lever i et velferdssamfunn som lukter av forbruk, oljesøl, internettsyke, folkedepresjon og eksistensiell angst.

AV Debatt@agderposten.no
Publisert
Oppdatert:

Bohemen er en samlebetegnelse fra 1800-tallet på kunstnere, forfattere, og andre intellektuelle som tilsynelatende hadde en livsstil forbundet med radikalisme, opposisjon og fritenking. Opposisjon mot det bestående og kritikk av samfunnsordenen er langt på vei et tidløst fenomen. Men er 2018-versjonen av bohemen så radikale som de ønsker å være?

Alle litterære retninger, stilepoker og politiske bevegelser har vel en gang vært nytenkende og blitt oppfattet som en opposisjon mot det tradisjonelle. Idéhistorien, kunsthistorien og litteraturhistorien blir fort bare lange kjedereaksjoner av epoker som kritiserer det bestående og svarer med nye veivalg og avsporinger i den evige utvikling mot det perfekte.

Romantikken reagerte på 1700-tallets ensidige fornuftsdyrkelse, realismen svarte på romantikkens idyllisering og modernismen kritiserte realismens samfunnskritiske kunst. Men ettersom tiden går og mennesker går tom for ideer, kanskje fordi så utrolig mye er sagt og gjort opp igjennom, har disse kulturelle strømdragene en tendens til å dukke opp igjen i åndslivet i nye variasjoner.

Populistisk surr uten røtter

Vi snakker om nyromantikk, nyrealisme, og postmodernisme. I 2018 er det umulig å beskrive vårt kulturpreg med en enkel betegnelse. Vi lever i et postindustrielt, mangfoldig, globalisert og digitalt velferdssamfunn som lukter av forbruk, oljesøl, internettsyke, folkedepresjon og eksistensiell angst.

Vårt uoversiktlige, multi-modale, informasjonsoverflødige rot av et samfunnssystem gjør det vanskelig for én stilretning å slå gjennom i kunsten, litteraturen, musikken og arkitekturen. Vi får like godt en masse populistisk surr uten røtter i noe som helst.

Hva er Kygo? Hva er Fifty Shades of Grey? Hva er dagens post-post-modernistiske malingssøl, annet enn fattig etterligning av 1890-tallets dyptgripende skildring av samme fremmedfølelse som mennesker opplever i dag?

Bohembevegelsen på 1880-tallet var en politisk og kulturell retning som var knyttet til realismens krav om virkelighet, og naturalismens deterministiske livsoppfatning. Bohemene var opptatt av ytringsfrihet, samfunnsproblemer, elendighet, absint, seksualitet og individets rettigheter. Individualismen gjorde bohemene nytenkende, absinten gjorde dem radikale.

Forut for sin tid

De var på mange måter forut for sin tid og bohembevegelsen blir ofte regnet som en underutviklet forgjenger av modernisme og nyromantikk. Foreløpig har det ikke vært snakk om noe senere bevegelser som direkte har gått i fotsporene til de gamle Bohemene. Det har ikke vært snakk om verken neo- eller post-bohemer. Likevel er det ikke sjeldent at visse bohemske trekk viser seg hos dagens stilforvirrede mennesker. Det kan være i liten eller større grad, men noe er det.

Problemet er bare at det ikke er så lett å være bohem i 2018. Ikke bare er ytringsfriheten meget vid, men folk driter rett og slett i om du tviler på månelandinga, eller synes at pornografi er vakkert. Folk har hørt det før. Du er ikke nytenkende om du hevder at Illuminati styrer verden, og du er ikke radikal om du røyker marihuana. Dagens bohemer blir liksom ikke så grundig ekstreme som de ønsker.

Vi har hørt det før

De gamle heltene, Hans Jæger og co., fikk beslaglagt bøkene sine i rett som det var. Fri kjærlighet, seksualitet, blasfemi, likestilling og vantro til autoriteter var så radikalt at det ikke kunne aksepteres som objekt for litteraturen. I 2018 er slike tema dagsorden i aviser, politiske programmer, skoleprosjekter, facebook-statuser, og overalt ellers samfunnet. Ingen rynker på nesa av noe som helst.

Moderne mennesker har hørt det før, og de er vanskelig å sjokkere. Dagens bohemer blir ikke annet enn en pretensiøs lightversjon. Gjennomsiktige stråmenn som i desperasjon gjør hva de kan for å være originale og edgy.

Saken fortsetter under annonsen.

De 9 bohembud som ble trykket i Impressjonisten i 1889 har ofte blitt kreditert Hans Jæger. Likevel hevder litteraturvitere at det var utgiverne av avisen som skrev budene som en parodi på Jæger og Kristiania-bohemen.

Jeg mener derfor at det blir min jobb å følge tradisjonen, og proklamerer derfor åtte passende leveregler for dem som ønsker å være bohemsk i det 21. århundret:

1. Du skal publisere ditt liv på internett

2. Du skal uten grunnlag hate dine foreldre

3. Du skal tro på alle konspirasjonsteorier

4. Du skal støtte nisjepartier, såsom: Piratpartiet og Liberalistene

5. Du skal ha opplevd verden (ex. phil på Bali)

6. Du skal stille uvesentlige spørsmål i forelesningssaler

7. Du skal røyke hasj

8. Du skal si at du en gang prøvde å ta livet av deg

Franz Rose Bengtson

Trykk for å se kommentarer


SISTE MENINGER