Viser muskler i kappløpet om å sende folk til Mars

LØRDAGSKRONIKK: Bildene av den røde bilen og Starman, med jorden i bakgrunnen, er alt blitt ikoniske.

AV
Publisert
Oppdatert:

Den vellykkede oppskytingen av SpaceX Falcon Heavy raketten var en nye milepæl i romhistorien. Elon Musk fikk en hel verden til å følge med på den spektakulære oppskytingen.

Amerikaneren Robert H Goddard (1882–1945) foretok den første oppskytingen av en liten rakett drevet av flytende brennstoff i 1926. Senere utviklet Tyskland den revolusjonerende raketten V-2 som de benyttet mot slutten av den andre verdenskrig. Utviklingen av denne raketten ble ledet av Wernher von Braun.

Etter krigen konfiskerte USA en rekke V-2 raketter som ble fraktet til USA. De fikk og med seg von Braun som senere ble lederen for hele det amerikanske romprogrammet.

Den en første «amerikanske» V-2-raketten ble skutt opp i 1946 fra White Sands Missile Range i New Mexico, USA. Den kom opp i en høyde på 105 km. For første gang fikk en se bilder av Jorda fra rommet, og den tok og de første ultrafiolette spektra av Sola. Dette var starten på den moderne romfarten.

72 år etter fikk vi nå oppleve en ny milepæl innen romfarten

Neste store spranget i romhistorien kom i 1961 da Jurij Gagarin ble det første mennesket i verdensrommet. Året etter ble John Glenn første amerikaneren i bane rundt Jorda. Neste store milepæl ble da Neil Armstrong satte foten på Månen i 1969.

I 1981 ble den første romfergen skutt opp. Dette åpnet opp for hyppigere og enklere reiser opp i verdensrommet. Den var designet for å frakte opp romteleskopet Hubble og bygge den internasjonale romstasjonen nærmest som et Lego-byggesett. Romfergen var en viktig arbeidshest for å reparere romteleskopet og andre satellitter, og for å frakte mennesker til og fra romstasjonen. Men den ble langt dyrere i drift enn planlagt og det ble ikke så hyppige oppskytinger som forventet. To fatale ulykker førte til lange utsettelser, og i 2011 ble romfergene satt på bakken.

Dette førte til at russerne fikk monopol på å frakte mat og mennesker til romstasjonen. NASA måtte da betale opp mot 500 millioner kroner per sete for å frakte sine astronauter opp i rommet. Dette var nok medvirkende til at den kommersielle romsektoren blomstret frem – med støtte fra NASA.

SpaceX ble opprettet i 2002 av Elon Musk, kjent for å starte både Paypal og utvikle elbilen Tesla. Målet var å utvikle og bygge rimelige og gjenbrukbare raketter og romfartøy. Raketten har fått navnet Falcon og romfartøyet Dragon.

I 2008 ble SpaceX det første kommersielle selskapet til å sende en rakett opp til lav jordbane. De ble og de første til å gjenbruke førstetrinnet, som er den mest kostbare delen av en rakett. Dermed klarte de å få ned kostnadene betraktelig. I 2012 begynte de å transportere forsyninger til romstasjonen med sin Falcon 9 rakett og romfartøyet Dragon. Planen til SpaceX var å bruke en modifisert versjon av Dragon til også å frakte mennesker til romstasjonen.

SpaceX har skutt opp Falcon 9 hele 48 ganger, hvorav 46 oppskytinger har vært vellykkede. De har dermed blitt en meget viktig romaktør som skyter opp satellitter for kommersielle, statlige og militære aktører. Falcon 9 kan løfte ca. 22 tonn til lav jordbane til en pris på 63 millioner dollar. Dette er vesentlig billigere enn det andre tilgjengelige rakettene koster. De siste fem år har SpaceX dermed sørget for at russerne har mistet mange av sine oppskytingskunder.

SpaceX har lenge annonsert at de skulle utvikle en mye større rakett under navnet Falcon Heavy. Den består av tre Falcon 9 raketter som er satt sammen side om side. Den skulle løfte hele 63 tonn i en lav jordbane – nesten tre ganger mer enn dagens raketter. Vi må tilbake til Saturn V for å finne en rakett som var kraftigere. Til Mars kan den frakte hele 16 tonn. Til sammenligning veier den største Mars-roveren Curiosity bare ett tonn. Raketten åpner for at en kan frakte langt større satellitter, større romteleskoper og romsonder ut i rommet. Noe som igjen åpner for mye spennende utforskning av solsystemet og verdensrommet – som i dag er utenkelig.

Saken fortsetter under annonsen.

Og 6 februar 2018, 72 år etter oppskytingen av V-2, sto Falcon Heavy klar på oppskytingsrampen ved Kennedy Space Center. På toppen av raketten hadde Elon Musk plassert sin egen første elbil – en rød Tesla Roadster. For å demonstrere at raketten klarte å løfte en nyttelast, måtte han plassere noe som veide mye på toppen. Ingen ønsker å plassere en satellitt i milliardklassen på en rakett som kanskje har 50 % sjanse for å eksplodere på oppskytingsrampen. Derfor plasserer en vanligvis noe skrotjern eller en vanntank på toppen av raketten under slike testoppskytinger. Musk mente imidlertid at dette var for kjedelig og ville heller sende opp en Tesla og dukken Starman.

En hel verden fulgte med da de 37 Merlin-motorene startet som de skulle og løftet raketten fra oppskytingsplattformen. De to siderakettene ble frakoblet og det ble et fascinerende syn da de landet helt synkront få minutter senere. Senterraketten skulle etter planen lande på den sjøgående, ubemannede plattformen «Of Course I Still Love You» i Atlanterhavet. Dette ble mislykket da to av de tre motorene for bremsejobben ikke startet på nytt.

Oppskytingen ble likevel vellykket og er en ny milepæl innen romfarten. En ny stor rakett er blitt tilgjengelig der kostnadene er redusert betraktelig. SpaceX skriver på sitt nettsted at en oppskytning med Falcon Heavy vil koste fra 90 millioner dollar. Det er mye billigere enn konkurrenten Space Launch System, som vil koste mellom en halv og en milliard dollar per oppskytning. Til sammenligning kostet en Saturn V oppskyting over tre milliarder 2018-dollar.

Etter oppskytingen fikk vi se en Tesla med Starman ved rattet gå i bane rundt jorda noen ganger før den ble dyttet videre ut i en langstrakt bane rundt Sola. Bildene av den røde bilen og Starman, med jorden i bakgrunnen, er alt blitt ikoniske.

Musk fortalte at Teslaen skulle spille David Bowies «Space Oddity» og på skjermen i dashbordet kunne vi lese ordene «Don’t Panic», en henvisning til boka «The Hitchhikers’s Guid to the Galaxy». For et PR-stunt av Musk. Nesten 10 millioner mennesker fulgte livesendingene fra Teslaen på sin ferd rundt jorda. Facebook og Twitter kokte.

Mange har sagt at dette var den første elbilen som er skutt opp i verdensrommet. Det er ikke helt riktig. El-biler var med på Apollo 15 (1971), 16 og 17 til Månen, og astronautene kjørte dem rundt for å nå lenger bort fra landingsstedet.

Musk har tidligere sagt at om oppskytingen av Falcon Heavy blir vellykket, så var planen å sende opp to romturister med svært god råd og som hadde betalt et saftig depositum. Dragon-kapselen skulle svinge rundt Månen på samme måte som Apollo 8 gjorde i desember 1968.

Men Musk har planer om en enda større rakett som har fått navnet Big Falcon Rocket (BFR). Ifølge SpaceX har utviklingen av denne nye raketten gått raskere enn forventet. Dermed kan det hende at SpaceX utsetter å skyte opp mennesker med Falcon Heavy og Dragon-kapslene og heller satser på å bruke BFR til å nå Månen.

BFR er en totrinns kjemperakett. Førstetrinnet løfter andretrinnet (selve romskipet) opp, kobler seg fra og myklander på jorda slik som Falcon 9. Romskipet har egne raketter og skyver seg opp i jordbane. Her kan den fylle mer drivstoff fra en tank som er skutt opp tidligere. Med fulle tanker kan romskipet fyre av rakettene og akselerere videre ut mot Månen eller Mars.

BFR vil kunne løfte hele 150 tonn – noe som er 15 tonn mer enn Saturn V. Etter suksessen med Falcon Heavy er realismen i Musk sine planer store, og raketten vil kanskje være klar for en første test alt i 2019. På sikt er planen å kunne sende et stort antall mennesker til Mars innen 2024. Selv tviler jeg på om denne tidsplanen holder – men for de mer optimistiske kan jo være lurt å snart pakke reisekofferten.

Pål Brekke

Trykk for å se kommentarer


SISTE MENINGER