Magasin

- Lei av komplimenter som stinker

– Norge er blitt et klassesamfunn der håndverkere kommer lavt statusmessig, sier tømrermester Ole Thorstensen fra Tromøy.

AV Tekst: Anne Line Henriksen Foto: Tom Gustavsen, Romerikes Blad
Publisert
Oppdatert:

Onsdag møter han arbeiderpartileder Jonas Gahr Støre og kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen til debatt i Oslo.

Det var i august at Ole Thorstensen (49) satte seg ned og skrev essayet «De manuelle» og sendte det til ukeavisen Morgenbladet.

Over to helsider skriver han om hvordan mennesker som jobber med hendene: «Butikkfolkene, jordbrukerne, fiskerne, industriarbeideren, og budbilsjåførene, renholdsarbeideren, kokken, og håndverkeren» opplever nedlatenhet fra akademikere og byråkrater.

Responsen uteble ikke Thorstensen har fått massiv støtte og denne uka ble han intervjuet i NRK P2.

- Etterlyser respekt

– Dette er ikke nytt. Jeg setter bare ord på noe som har pågått altfor lenge. Jeg etterlyser respekt for håndverksyrket. Halvparten av befolkningen her i landet driver faktisk med manuelt arbeid, sier Thorstensen som blant annet skrev dette:

«Jeg har opplevd å delta i diskusjoner der temaene er allmenne spørsmål om politikk, samfunn, eller historie. Som en slags kompliment har jeg på et tidspunkt fått høre fra akademikere at «du skulle jo ikke vært snekker». De har altså hatt en idé om at allmennkunnskapen kler dem bedre enn meg, at den er bortkastet når innehaverens tittel ikke er god nok. De mener det vel bare godt, men det er en kompliment som stinker av arroganse, uvitenhet og respektløshet.»

Avspises med lavere lønn

I essayet stiller han blant annet spørsmål om hvorfor en akademiker kan ta seg mye bedre betalt for sin rådgivning, mens den som skal gjøre den praktiske jobben avspises med mye lavere lønn.

– Hva var det som fikk dråpen til å flyte over og skrive?

– Det var ingen dråpe, dette handler om selvfølgeligheter. Noe som har foregått lenge og som akselererer, så nå følte jeg det var på tide å sette ord på noe som er veldig skjevt. Egentlig er det bemerkelsesverdig at en artikkel bestående av så opplagte ting, har fått så mye oppmerksomhet. Til nå er det ingen som har latt seg provosere eller kommet med «motinnlegg». Men jeg tar jo opp problemstillinger som gjelder for mange mennesker.

Det verste er byråkrater som lager lover og regler uten at de vet nok om hva vi driver med

– De som jobber med hendene?

– Ja, som har fysisk bevegelse utover å trykke på et tastatur. Snekkeren har kanskje ikke så mye til felles med fiskeren i Nordsjøen eller omsorgsarbeideren på sykehjem. Men vi jobber fysisk. Det vi har felles er blikket fra de andre; akademikerne og byråkratene. Og en mangel på respekt og forstand. Det verste er byråkrater som lager lover og regler uten at de vet nok om hva vi driver med. Mange har ingen praktisk erfaring. Hvis det ikke skjer en endring, blant annet i utdanningen av håndverkere, klarer vi ikke å bygge den infrastrukturen som samfunnet vil være avhengig av framover. Det er nå vi utdanner de gode håndverkerne, som er på sitt beste om femten år, og det er de som skal lære opp de neste generasjonene.

Liker å bruke hendene

En av dem som leste hva Thorstensen skrev, og engasjerte seg, er Jonas Gahr Støre. Derfor er lederen i Arbeiderpartiet en av deltakerne i debatten neste onsdag.

– Drømte du om å bli håndverker?

– Jeg har alltid likt å bruke hendene og var rundt femten da jeg hadde min første byggejobb, sier Ole som vokste opp på Tromøy. I en familie med onkler som er håndverkere og en bestefar på morssiden, som var nevenyttig og inspirerte mange av oss med sitt syn på kvalitetshåndverk.

Saken fortsetter under annonsen.

Og selv om faren var arkitekt, og altså akademiker, valgte tre av barna å ta fagbrev på høyt nivå. I tillegg til fagbrevet som tømrer, har Ole litteratur, sosiologi og historie grunnfag.

– Jeg skal innrømme at jeg ikke var så mye til stede på universitetet, men jeg møtte opp og tok eksamen i alle tre fag.

Svik fra politikere og media

Det er ikke mange tømrere som skryter av alt de har lært og opplevd på skolen etter at de er ferdige med den. Og få fagfolk er i dag imponert over det de kan.

Jeg tror de som faller ut er skoletrøtte, ikke læretrøtte

– Et håndverksyrke bør læres gjennom praksis, og ikke som nå en akademisk læring med innslag av praksis, utformet av akademikere. Jeg tror de som faller ut er skoletrøtte, ikke læretrøtte. Å fullføre har blitt det viktigste, ikke hva man har lært, sier Ole Thorstensen og legger til at det hele dreier seg om et verdispørsmål. Skal vi være et samfunn som bidrar i en større sammenheng, der vi fortsatt bygger hus, dyrker mat og produserer noe? Og hva skal vi leve av når oljen tar slutt?

Han mener det er politikerne og media som svikter. «De manuelle» blir ikke hørt. De skulle ha vært en del av den offentlige debatten for lenge siden. Et samfunn som ikke anerkjenner håndverk, er ute av stand til å bygge kvalitet.

– Hva kan dere selv gjøre?

– En ting er å prøve å komme til orde, en helt annen å bli hørt. Akademikere og politikerne må høre etter, i stedet for å snakke på våre vegne. Det er vi som vet hvor skoen trykker og som har den praktiske erfaringen.

– Hvordan ser din hverdag som tømrer ut?

– Jeg prøvde å drive et lite firma på den «gammeldagse måten», det vil si å gjøre det ordentlig. Målt opp mot det som skal gå raskt og ikke bli for dyrt. Resultatet er at småbedrifter taper på pris. Ikke minst når du skal bruke tiden på å regne anbud som til sjuende og sist havner hos noen som underbyr deg. Lav pris, lavt kunnskapsnivå blir det ikke kvalitetshåndverk av, sier Thorstensen som bor på Eidsvoll og jobber i et lokalt byggefirma.

Og som sier han gjerne vil fortsette å være håndverker så lenge helsa holder.

Mer krevende

– Men det er ikke så mange som holder ut til de er 67 år. Selv om det er et munnhell at alle har sitt å stri med på jobben, er det ingen tvil om at det er fysisk mer krevende å jobbe ute vinterstid enn å sitte inne på et kontor. I forfjor sto jeg og snekret i Hurdal i nordavind og 26 minus. Det var faktisk på kanten av det jeg kunne klare.

– Hva som er mitt største ønske? Å gjøre politikere, byråkrater og media oppmerksomme på noe som angår veldig mange mennesker. Og at vi trenger en grunnleggende forandring i hele utdanningssystemet. Vi kan ikke bygge et samfunn på bare mastergrader. Da lager vi et samfunn som er ute av takt med seg selv, sier Ole Thorstensen.

Førstkommende onsdag debatteres «Hvem skal gjøre det manuelle arbeidet i kunnskapssamfunnet?» på Håndverkeren i Oslo.

«Samfunnet mangler praktisk dannelse»

Lena Lindgren, samfunnsredaktør i Morgenbladet, sier de har fått enorm respons på Thorstensens essay. Det har vært høstens store debatt.

I en kommentar i egen avis sist lørdag, underbygger hun Thorstensens synspunkter og skriver at «vi har for mange halvsmarte hoder, og for få virkelig kloke hender».

Etterlyser balanse mellom hode og hender: «Kloge hænder» er tittelen på en bok som den danske mureren Mattias Tesfaye har skrevet. Der skildrer han det moderne Danmarks mangel på respekt for håndverkernes kunnskap. Han tar utgangspunkt i erfaringer gjort av blant annet rørleggere, rengjøringsarbeidere, fotografer, sykepleiere og murere, og maner til kamp for den tause, erfaringsbaserte kunnskapen.

Trykk for å se kommentarer


FORSIDEN NÅ