Husk å vaske dyrene

Bland sjampo og vann i en ketsjupflaske, rist godt, sprut dette på hund eller katt – og massér i vei. Her er dyrlegenes pelsstellråd.

AV
Publisert
Oppdatert:

Pelshår dannes fra hårløkene nede i huden. Hårene vokser opp gjennom hudoverflaten, der de viser seg som hårstrå. Etter hvert tilbakedannes hårløken, og hårstrået blir liggende i hårsekken.

Hos hund vil hårløken bestå av en bukett med hårstrå av to ulike typer: Dekkhår og underpels.

I hver bukett vil det være ett dekkhår som vokser opp sammen med mange underpelshår. Dekkhåret er lengre enn underpelsen.

Dekkhårene er lengre, grovere, og glattere hår og har som oppgave å virke vann og smussavstøtende

Underpelsen er myk og ullen og har som oppgave å isolere.

Hår er bygget opp av keratin, et dødt materiale som kan absorbere vann tilsvarende 33 prosent av sin egen tørrvekt uten å virke våt. Denne egenskapen er en viktig del av å holde dyr tørre og varme.

Børsting og sjamponering

Børsting er alfa omega for en sunn og frisk pels, uansett pelstype og lengde. Børsting vil gjøre at pelsen kvitter seg med døde hår og hud og stimulerer til ny hårvekst, forhindrer toving og gjør pelsen blank og kvitter seg med flass og avfallsprodukter. Dette skal gjøres regelmessig, og oftere for eksempel hos raser med lang pels, eller i en røyteperiode.

Sjamponering skal bare gjøres når det er nødvendig, og dette avhenger veldig av typen pels.

Man skiller mellom sjamponering for vedlikehold av normal hud og pels – og medisinsk sjamponering som man gjør fordi hunden har en sykdom.

Medisinsk sjamponering diskuteres ikke her, men et er viktig at en vedlikeholdssjampo har en pH på 5,5-7,2.

Siden mennesker har en pH-verdi i huden på 5,5, som generelt er surere enn huden til en hund, kan man ikke benytte sjampo beregnet for mennesker.

Fyll en spruteflaske

Før sjamponering, skal hunden børstes, og tover klippes ut av pelsen. Hele hundens pels bløtlegges med vann. Et triks er å ha en, eller annen tom flaske (ketsjupflaske) som man har over litt sjampo i, sammen med rikelig vann og at man får dette til å skumme opp før man har det over i pelsen og arbeider det inn i 5–10 minutter.

Deretter skylles alt grundig ut med lunket vann, og man gjentar det hele med en ny sjamponering som ofte bør få virke en 10 minutters tid i pelsen, virketiden står ofte på flasken, og det er nøye at sjampoen får sitte i denne virketiden.

Vær veldig nøye med å skylle grundig ut etterpå. Dersom balsam er ønskelig, kan det påføres nå, men mange sjampoer har bløtgjørere i seg.

Se hundetyper

Avl og pelstyper avgjør sjamponeringshyppighet.

Historisk sett er pelsen noe av det som har blitt mest endret gjennom hundeavlen.

Alt fra nakenhunder til pudler og afghanske mynder og polarhunder gjør at pelsstell er et vidt tema, uten entydig svar.

Vi har forsøkt å dele hundene inn i grupper fra A til G, denne inndelingen bruker vi når vi videre skal forsøke å forklare hvordan man steller pelsen riktig.

Sjamponering gjøres for å bli kvitt urenheter og lukt, og en skitten pels skal vaskes.

Noen pelstyper tar imidlertid lang tid for den blir skitten, fordi den er selvrensende. Nødvendigheten av sjamponering avhenger derfor av rase og typen bruk av huden.

Generelt vil hunder med kort «urpels» som i gruppe B kreve sjelden sjamponering, kanskje et par ganger i året, når pelsen begynner å bli fettete, matt, eller lukte.

Hunder med litt lengde på pelsen som i gruppe A, E og F, bør sjamponeres ganske ofte, og børstes daglig.

Det kan være en fordel med en form for balsam dersom det ikke finnes i sjampoen.

Hunder i gruppe D med lang og krøllete pels, krever også hyppig pelsstell, ofte med daglig børsting, klipping omkring hver sjette uke og hyppige sjamponeringer.

Strihårede hunder i gruppe C kan kreve sjamponering i forbindelse med napping.

Regulerer temperaturen

Pelsen er veldig viktig for temperaturreguleringen. Hunder med «urpels» viser oss et slags utgangspunkt.

Det doble hårlaget med myk underull og rette, blanke dekkhår gir varme om vinteren og holder hudoverflaten kjølig om sommeren.

Hundens røyteperioder vil gi en pels som er tilpasset ulike behov ved ulike årstider. En tykk vinterpels med tett underull fanger varmluft i lommer og isolerer. Om sommeren er pelsen tynnere og pelsen vil reflektere solstrålene og beskytte mot overoppheting og solbrenthet.

For at dette skal fungere, må pelsen være frisk.

Røyting

De fleste har observert en hund eller en katt som røyter, men hvordan fungerer egentlig dette?

Hårsyklusen består av en periode med aktiv vekst (anagen), en periode da veksten stopper opp (catagen).

Etter at håret har sluttet å vokse, forblir det nede i hårløken en periode som dødt hår (telogen) før det slippes, og dyret røyter.

Røytingen reguleres blant annet av daglengde. Når dyret påvirkes av lys, vil det igjen påvirke et hormon som heter melatonin. Det er mer melatonin om vinteren med kortere dager enn om sommeren med mye lyspåvirkning.

Melatonin regulerer hårvekst og røyting slik:

Lave nivåer av melatonin slipper hårene ut av telogen fase, hårene slippes fri og man får røyting (våren).

Høye nivåer av melatonin stanser folliklene i telogen fase (og hindrer at hårene slippes om vinteren).

Dagens lengde avgjør

Vi vet at røytingen som gir vinterpelsen, trigges av endringen i daglengde fra lang mot kort dag.

Mer mørke, gir mer melatonin som synkroniserer hårløkene til etter røyting å beholde på håret, og stanse hårfolliklene i telogen fase. Det betyr at vinterpelsen blir mye tykkere enn sommerpelsen.

Om våren gjør sannsynligvis det fallende melatoninnivået at hårene som var «låst» i telogen fase, nå kan slippes, og vi får en vårrøyting som gir en mye tynnere sommerpels.

Saken fortsetter under annonsen.

Det er interessant å merke seg at mye av den tykke vinterpelsen altså skyldes at kroppen beholder de «døde» hårene, under påvirkning av høye nivåer av melatonin.

Det samme skjer under en drektighet/graviditet, både hos hund og katt, men også hos mennesker.

Gravide opplever derfor å få tykkere hår. I forbindelse med fødsel ser man hos dyr en røyting som ofte er med på å skaffe redemateriale.

Mange andre hormoner er også med på regulering av hårvekst, og endring i pelskvalitet og røykemønster er ikke bare et problem i seg selv, fordi pelsen kan miste sin temperaturregulerende evne, men det er også et symptom i seg selv på underliggende sykdom.

Børst om sommeren

For at en hund eller katt ikke skal bli for varm på sommeren er det viktig at underulla slippes.

Når denne slippes, blir pelsen tynnere og skaper en barriere som kler ute varmen og forhindrer overoppheting.

Hunder og katter som ikke har røytet eller som ikke har blitt børstet slik at det ligger igjen mye underpels eller det er mye tover i pelsen, vil slite med varmen.

Om sommeren er det derfor viktig å børste pelsen ofte og forhindre toving.

En tynn og tovefri sommerpels holder hunden kjøligere enn en helt barbert hund eller katt.

A) Urpels av ulike lengder

Dobbelthåret hunder med urpels har både dekkhår og underpels, det er seks-tolv underhår for hvert dekkhår

Hunder med slik fordeling av underhår og dekkhår har en type «urpels» men lengden på pelsen kan variere: Schæfer, corgier, collier.

B) Kort.

* Kort og myk dobbelthåret (smooth): Det er både dekkhår og underpels, men hårene er korte og myke.

Danner en glatt pels som lett holder seg ren og luktfri, men pelsen ligger tett inn til kroppen og har dermed redusert isolerende evne.

Slike hunder må ofte ha ekstra tøy når det er kaldt.

De er også mer utsatt for insektbitt:

Bokser, dvergpincher, pointer, whippet, bulldogg, chihuahua, Boston terrier.

* Kort og hard dobbelthåret: Det er både dekkhår og underpels, men hårene er korte og stive og ligger tett inntil kroppen, men pelsen beskytter bedre mot kulde. Det er ofte et lag med olje og disse har oftere en mer uttalt røyting: Labrador, beagle, rottweiler, mops.

C) Strihåret

Raser som terriere, schnauzere, strihårede dachser og irsk ulvehund har strihåret pels.

Disse hundene har en tett og myk underpels og et lag med dekkhår som er stritt.

Dekkhårene må børstes, bades og nappes for å forhindre tover og dårlig pels.

D) Lang og krøllete

Raser med lang og krøllete pels som nevn under røyter ikke og må børstes regelmessig for å forhindre tover og matt pels, og pelsen må klippes og bades regelmessig for å holdes frisk og fin.

* Krøllete, uten underpels:

Raser som puddel og soft coated weaten terrier har ikke underpels og en nærmest kontinuerlig pelsvekst.

* Krøllete, dobbelthåret:

Raser som old english sheepdog, bichon frisé og irsk vannspaniel.

E) Lang og silkemyk

Raser som setter, springer spaniel, cocker spaniel og cavalier king charles spaniel.

Disse rasene har en myk pels ofte med ulike lengder ut ifra hvor på kroppen den vokser.

De må børstes regelmessig for å forhindre at pelsen tover seg og blir skitten. De fleste av disse rasene har en røyteperiode to ganger i året.

F) Langhåret

Raser som Lhasa apso, shih tzu, afghaner, Yorkshire terrier og malteser har langt hår over hele kroppen og røyter ofte veldig lite.

Disse rasene må børstes regelmessig for å forhindre tover og skitt i pelsen og man må passe på områder omkring øyne og ører for å forhindre at alt håret skaper problemer.

G) Nakenhunder

Nakenhunder er hunder som ikke har pels, eller eventuelt svært lite behåring på kroppen.

Årsaken til dette finner man enten i et dominant, eller et recessivt gen som forårsaker hårmangel.

Det er imidlertid ikke slik at alle såkalte nakenhunder kun føder hårløst, eller delvis hårløst avkom, for i et valpekull fødes det som regel også normalt behårede valper.

Nakenhundraser er altså ikke alltid hårløse. Raser: Chinese crested, mexicansk nakenhund, peruansk nakenhund.

Det blir mer snakk om stell av huden enn pelsen på disse rasene. Hundene kan og bør bades.

Disse rasene har ofte tilstoppede porer, såkalte kommedoner eller hudormer som krever en bestemt type medisinsk sjampo.

Det er også lurt å benytte solkrem på dem, men på grunn av tilstoppede porer er det lurt å rådføre seg med dyrlegen først.

Camilla Lilleholt Hvidsten

Dyrlege

Trykk for å se kommentarer